Hvorfor jeg gjør hva jeg gjør

Så lenge jeg kan huske hadde jeg magesmerter i barndommen og gråt meg i søvn rett som det var. Dette var på tidlig 80-tall og kostholdsinnsikten i familien var ikke ulik den hos de fleste. I praksis ikke-eksisterende, og sammenlignet med dagens kunnskap; helt på jordet...

Gradvis opp igjennom oppveksten ble mageproblemene og andre helseproblemer som leddplager og dårlig hukommelse stadig mer tydelig, men årsaken var det verre å finne ut av så langt.

Fra tidlig i tenårene ble jeg som mange gutter veldig opptatt av å få mer muskler, men på min pinnemann-tynne kropp var det ikke mye som hjalp. Som enhver 13-14 åring med respekt for seg selv trodde jeg at løsningen lå i bodybuilderbladene på Narvesen og var derfor en flittig leser og bruker av diverse programmer laget for voksne menn på steroider og kroppsvekt 3 ganger høyere enn min egen. Noe muskler ble det jo, men det var nok bare jeg selv som kunne skjelne dem ved nøye inspeksjon i speilet... 

Noen år seinere var jeg fullvokst i høyden, 196cm, men fremdeles var vekta ikke stort over den til 30cm lavere kamerater, så jeg eksperimenterte ennå heftig med trening og hoppet fra program til program, mens jeg merket at kunnskapen begynte å dra fra de ikke-interesserte av venner rundt meg. Fra da av følte jeg at jeg var rimelig avansert i treningsverdenen... Selvinnsikten var kanskje ikke på topp.

Nå er det langt over 20 år seinere og en del mer trening av ymse slag, men nå vet jeg ihvertfall at utlært det er det ingen som blir. Det er heldigvis alltid mer å lære, nye teknikker og forskning som snur ting på hodet, så det gjelder å være ydmyk og innse at det meste må individuelt tilpasses og forandres ettersom ny kunnskap trenger seg på.

Når det gjelder magen så gikk det ennå rundt 15 år til, til jeg var 30, før jeg fikk bukt med det ingen lege eller spesialist hadde kunnet forklare meg på 20 år. Etter 20 år med kronisk diare, oppkast, oppblåst mage og tilfeldige magesmerter jeg ikke unner noen, så prøvde jeg en dag lavkarbo (veldig forenklet: kutte ut sukker og stivelse og øke mengden sunt fett) og innen en uke så var jeg frisk. Helt uten symptomer... Fram til da hadde jeg vært fettskremt og fulgt de offentlige kostholdsrådene uten å sette meg så mye inn i hva det medførte, men med den slags mage-magi så forsto jeg at her var det mer under overflaten enn det virket som. 

Denne siden kunne vært beriket med til dels hysteriske toaletthistorier fra mine hyppige reiser til fjerne land, men hovedsaken her, i mine øyne, er at selv om du tror at du må leve med dine plager fordi de bare er der og du har prøvd "alt", så finnes det muligheter... Hadde jeg innsett tidligere at det gikk an å lære seg litt om kosthold og særlig intoleranser så hadde nok ganske mange (nesten-)ulykker vært unngått når det gjaldt mage/tarmrelaterte situasjoner... =)

Nå derimot, snart 42 år gammel, så har jeg vel aldri vært i bedre form selv om jeg trener maks 3 timer i uka, friskere enn noen gang og med to tomler opp fra fastlegen de gangene jeg tar turen dit og nettopp det er grunnen til at jeg har startet syperFitness. For en mannsalder siden hadde jeg gitt bort både Muscle & Fitnessbladene mine (under sterk tvil!) og vurdert å spise noe annet enn mine kjære brødskiver med ost om noen hadde fortalt meg at maten min var opphavet til et liv med helseplager.

Hvis noe av denne helsehistorien høres kjent ut så håper jeg du ikke nøler med å ta kontakt.  Nå kan du ende opp med å finne og forstå grunnen til mageproblemene, den lave energien, søvnløshet og andre ting som er så utbredt, men ofte relatert til et liv i ubalanse når det gjelder mat, søvn og stress.
Uansett hva du gjør videre så ønsker jeg deg en fin dag og takk for at du leste historien min. 

Ps. Om mine tjenester ikke var for deg så kanskje du kjenner noen som kunne trengt litt hjelp? Del gjerne min info og sørg for at de kan komme seg videre i sin søken etter bedre helse.